Koronavaksiner og menstruasjonsforstyrrelser
Publisert:
|
Oppdatert:
Endringer
- : Oppdatert med informasjon om at uventede underlivsblødninger ikke blir oppført som en mulig bivirkning i pakingsvedlegget.
DMP har mottatt mange meldinger fra kvinner som opplevde menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinering. Signalet er fulgt opp både med europeiske legemiddelmyndigheter og i norske befolkningsundersøkelser som FHI utfører.
Siden juni 2021 har DMP og FHI jobbet med dette signalet på europeisk og nasjonalt nivå.
Resultater av arbeidet
-
Europeiske legemiddelmyndigheter, som DMP er en del av, har ført opp kraftige menstruasjonsblødninger som en mulig bivirkning i pakningsvedlegget. 43 % av bivirkningsmeldingene om menstruasjonsforstyrrelser i Norge dreier seg om kraftige blødninger.
- Etter en gjennomgang mener europeiske legemiddelmyndigheter at tilgjengelige data er utilstrekkelig til å fastslå en sammenheng mellom koronavaksinering og uventede underlivsblødninger hos kvinner som har sluttet å menstruere. Dette blir derfor ikke oppført som en bivirkning i pakningsvedlegget.
-
Resultater fra FHIs befolkningsundersøkelser viser:
-
en økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner mellom 18-30 år. Flere rapporterte mer kraftig menstruasjonsblødning enn vanlig etter første og andre vaksinedose. De fleste menstruasjonsforstyrrelsene etter første dose var forbigående.
-
en økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinasjon hos jenter 12-15 år. 4,7 prosent av deltakerne rapporterte at den siste menstruasjonsblødningen før vaksinasjon var kraftigere enn det de vanligvis opplever. Etter vaksinasjon rapporterte flere, 7,3 prosent, at den første menstruasjonsblødningen etter vaksinen var kraftigere enn vanlig. Det samme mønsteret ble observert for lengre varighet av menstruasjonen, kortere intervall mellom menstruasjonssyklusene og for kraftigere menstruasjonssmerter enn vanlig.
- en økt forekomst av uventet underlivsblødning etter koronavaksinasjon hos kvinner som ikke menstruerer på grunn av overgangsalder eller hormonbruk.
Det er fremdeles usikkert hva som er mekanismen bak menstruasjonsforstyrrelser. Det er kjent at blant annet stress, operasjoner, sykdom og vekttap kan forstyrre menstruasjonssyklus. Det er derfor ikke utenkelig at en immunrespons etter vaksinering kan medføre forstyrrelser av menstruasjonssyklus.
Fakta om behandlede bivirkningsmeldinger
Pr. 21. septeber 2023 har vi behandlet 20 412 meldinger om menstruasjonsforstyrrelser. De fleste meldingene gjelder kvinner mellom 20 og 49 år. 994 av disse meldingene er klassifisert som alvorlige.
De fleste meldingene er fra kvinner i fertil alder, men vi har også fått meldinger fra kvinner som opplever uventede underlivsblødninger etter overgangsalder.
Meldinger fra kvinner i fertil alder:
-
Det er flest meldinger om unormalt kraftig blødninger, uregelmessig menstruasjon og smertefull menstruasjon.
-
Ofte inntreffer de unormalt kraftige blødningene få dager etter vaksinasjon.
-
De fleste meldingene om menstruasjonsforstyrrelser gjelder kvinner i alderen 20–49 år. Cirka 4 % av meldingene gjelder kvinner under 20 år og cirka 6 % av meldingene gjelder kvinner over 49 år.
-
Omtrent 5% av meldingene om menstruasjonsforstyrrelser klassifiseres som alvorlige. I flere av meldingene er det ikke menstruasjonsforstyrrelsen, men andre plager som er meldt samtidig, som gjør at meldingen samlet sett klassifiseres som alvorlig. Når menstruasjonsforstyrrelser er langvarige og går utover arbeidsevne og andre daglige gjøremål, vil meldingen ofte klassifiseres som alvorlig.
Meldinger fra kvinner etter overgangsalder:
-
Vi har behandlet 593 meldinger om kvinner som opplever uventede underlivsblødninger etter overgangsalder. 586 av disse er klassifisert som alvorlige. Uventede underlivsblødninger etter overgangsalder klassifiseres alltid som alvorlige dersom de oppstår mer enn ett år siden siste menstruasjon.
-
Cirka 71 % av meldingene om uventede underlivsblødninger etter overgangsalder gjelder kvinner i aldersgruppen 50–59 år.
-
Cirka 99 % av meldingen om uventede underlivsblødninger etter overgangsalder er klassifisert som alvorlige. Slike meldinger regnes automatisk som alvorlige dersom de oppstår mer enn ett år siden siste menstruasjon.
Er menstruasjonsforstyrrelser uvanlig?
De fleste kvinner opplever uregelmessige blødninger en eller annen gang i løpet av livet. Noen ganger kan de være kraftigere og med mer smerter enn vanlig, andre ganger kan menstruasjonen utebli eller være forsinket. Nesten 4 av 10 kvinner i alderen 18–30 år oppga i FHIs befolkningsundersøkelse at de hadde opplevd menstruasjonsforstyrrelser ved den siste menstruasjonen før vaksinasjon. Vanlige årsaker til endringer i menstruasjon er stress, vekttap og trening. Menstruasjonen kan også endres ved stoffskiftesykdom eller på grunn av legemiddelbruk.
Andre uregelmessige blødninger kan oppstå på grunn av hormonendringer i forbindelse med pubertet, graviditet og fødsel, prevensjonsbruk eller overgangsalder og forekommer spesielt hos tenåringer og hos kvinner i 40-50 års alder i forbindelse med overgangsalderen.
Når bør du oppsøke lege?
Blødningsforstyrrelser kan være et tegn på forandringer i skjedens slimhinne, i livmor eller livmorhalshals, som for eksempel polypper, muskelknuter eller celleforandringer. Forstyrrelser i koagulasjonssystemet, infeksjoner og eggløsningsforstyrrelser kan også påvirke menstruasjonssyklus og blødningsmengde.
For å utelukke sykdom som årsak til blødningsforstyrrelser bør kvinner oppsøke lege ved
vedvarende eller bekymringsfulle symptomer, for eksempel
kraftigere blødninger enn normalt
mer langvarige blødninger enn normalt
blødning mellom menstruasjonene
blødning etter samleie
blødning etter overgangsalder
Studie: Ingen økt risiko for spontanabort
Det er ingen holdepunkter for økt risiko for spontanabort etter koronavaksinasjon. Det er nylig publisert en norsk studie som har undersøkt risiko for spontanabort blant 14 000 gravide kvinner. Man fant ingen økt risiko hos vaksinerte kvinner sammenliknet med uvaksinerte kvinner (Magnus M et al.)
Studie: Ingen uønsket effekt på fertilitet
I studier er det heller ikke funnet holdepunkter for at koronavaksiner påvirker fertiliteten. En studie har sett på eggstokkenes funksjon etter vaksinasjon og koronainfeksjon, og finner ingen uønsket effekt på funksjonen sammenliknet med friske, uvaksinerte.
Slik jobber vi med bivirkningsmeldingene
Alle bivirkningsmeldinger blir behandlet, samlet i DMPs bivirkningsregister og analysert. Meldingene sendes også videre til både den europeiske bivirkningsdatabasen og til den verdensomspennende databasen som driftes av WHO. Dette gir et bedre grunnlag til å vurdere årsakssammenhenger. DMP og Folkehelseinstituttet har også hatt møter med eksperter, som gynekologer, immunologer, hematologer og endokrinologer for å diskutere meldingene om menstruasjonsforstyrrelse.
Befolkningsundersøkelser
Folkehelseinstituttet benytter pågående kohortstudier (mor-, far- og barnundersøkelsen, MoBa og den norske influensaundersøkelsen, NorFlu) for å samle informasjon om bivirkninger etter koronavaksinering. Mer enn 60 000 kvinner mellom 12-80 år, både vaksinerte og uvaksinerte, er med i disse befolkningsundersøkelsene. FHI har analysert data om menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinasjon fra kvinner mellom 18-30 år og jenter mellom 12-15 år :
13.12.22: Økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinasjon hos jenter 12-15 år
21.12.21: Første resultater fra de pågående kohortstudiene
22.09.23: Underlivsblødninger hos kvinner som ikke menstruerer
Råd om vaksinering etter menstruasjonsforstyrrelser
Erfaringer med andre vaksiner
I Norge har vi tidligere ikke fått mange meldinger om menstruasjonsforstyrrelser knyttet til bruk av andre vaksiner. Det finnes få vitenskapelige publikasjoner, men det har vært publisert data om menstruasjonsforstyrrelser etter HPV- vaksine.