Legens rolle i bytteordningen

Legen skal informere

DMP og apotekene har hovedansvaret for gjennomføringen av bytteordningen, men legen har.en viktig rolle for å bidra til trygt medisinbytte. Legen skal:

• Informere pasienten om at apoteket kan utlevere en annen merkevare enn det som står på resepten, men at legemiddelet har samme virkning.

• Holde medisinlisten oppdatert for alle som bruker faste medisiner, og eventuelt skrive den ut.

• Reservere resepter mot bytte dersom det er tungtveiende, medisinske grunner for det.

Ved virkestoffrekvirering angir ikke forskriver merkevare på resepten, noe som bidrar til at medisinbytte blir enklere, mer forståelig og bedrer etterlevelse for pasienten. Selv om et legemiddel kan virkestoffrekvireres betyr det ikke nødvendigvis at det er byttbart i apotek. Det avhenger av om det finnes et markedsført generisk eller biotilsvarende byttbart legemiddel. DMP kan overstyre hvorvidt et legemiddel kan virkestoffrekvireres. Dette kan for eksempel være aktuelt når legemidler i samme virkestoffgruppe tilhører ulike byttegrupper. Det forekommer allikevel at enkelte legemidler som må rekvireres på merkevare står på byttelisten, og dermed er byttbare i apotek.

Skriftlig pasientinformasjon kan også benyttes når legen anser det som nødvendig. Klikk her for å laste ned brosjyre.

Reservasjon mot bytte

Legen kan reservere mot medisinbytte dersom det er tungtveiende medisinske grunner til det. Legen skal vurdere alle resepter individuelt, også når en annen lege har reservert mot bytte tidligere. Legen skal alltid journalføre den medisinske grunnen til reservasjonen.   

Med tungtveiende medisinske grunner menes:    

• Betydelige problemer med feilbruk eller svikt i etterlevelse, for eksempel ved kognitiv svikt, synssvekkelse, psykisk sykdom eller polyfarmasi.  

• Betydelige utfordringer med å håndtere bytte av administrasjonsutstyr, for eksempel ved ulikheter i injeksjonsutstyr. 

• Alvorlige problemer med hjelpestoffene, herunder tidligere alvorlige allergiske reaksjoner mot hjelpestoffene. 

• Uttalte bivirkninger ved tidligere bytte av det samme virkestoffet.

Det er opp til legen selv å vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til å reservere mot bytte. Én uheldig erfaring med bytte kan ikke være grunnlag for reservasjon mot bytte av andre typer legemidler senere. Legen kan heller ikke reservere på grunn av generell skepsis mot bytteordningen, eller fordi lege eller pasient antar at legemidlene ikke er likeverdige.

Der vilkårene for reservasjon fra legen ikke er oppfylt, kan pasienten selv velge å reservere seg mot medisinbytte i apotek. Da betaler pasienten selv eventuell prisforskjell.

DMP vurderer ikke hva som er tungtveiende medisinske grunner i enkeltsaker.  

Legemidler med særlig høy reservasjonsgrad

Generelt etterlever legene retningslinjene for å reservere mot bytte på en god måte. I gjennomsnitt reserverer leger 4 % av reseptene mot bytte i apotek.¹ For enkelte legemidler er imidlertid eservasjonsgraden svært høy. Dette gjelder særlig legemidlene Nexium, Zyrtec og Lipitor, hvor legereservasjonsgraden i 2021 var henholdsvis 21, 9% og 7%.  De tre nevnte legemidlene utgjør cirka 1/3 av den totale kostnaden ved legenes reservasjon mot bytte.² DMP ser ikke flere utfordringer med etterlevelse, hjelpestoffer, administrasjonsutstyr og bivirkninger ved disse enn andre legemidler som kan forklare den høye andelen reservasjoner.  Dersom reservasjonsgraden på Nexium, Zyrtec og Lipitor hadde vært på det “normale” nivået på cirka 4 %, ville folketrygden spart cirka 60 millioner kroner årlig. 

Noter

1. Farmaloggs legemiddelstatistikk. Prosentandel av alle solgte pakninger ut av apotek på blåresept på legereservasjon. 

2. Totalkostnaden for de 25 virkestoffene med høyest beregnet merkostnad knyttet til legereservasjon i 2021.