Har covid-19 betydning for bruk av legemidler?

Hvordan kan legemidler teoretisk påvirke risikoen for å få covid-19?

Viruset som forårsaker covid-19, SARS-CoV-2, binder seg til og trenger inn i cellene via reseptoren ACE2, på samme måte som vanlig forkjølelsesvirus. ACE2 er et protein som hovedsakelig finnes i lungene, blodkarene og tynntarmen.

En teori går ut på at økt mengde ACE2 gjør det lettere for SARS-CoV-2 å binde seg til cellene. Det er kjent at flere legemidler kan øke mengden av ACE2. Dette er legemidler som: 

• blodtrykksmedisinene ACE-hemmere og angiontensin-II-reseptorblokkere (ARBs)

• diabeteslegemidler av typen glitazoner

• ibuprofen som er betennelsesdempende, smertestillende og febernedsettende legemiddelet 1

En annen, og til dels motstridene, teori går ut på at ACE2 kan beskytte lungene mot skade². Bakgrunnen for dette er at ACE2 bidrar i dannelsen av angiotensin II som blant annet fører til sammentrekning av blodårer og som sammen med andre virkninger kan bidra til å beskytte lungene.

Nye data bekrefter at disse legemidlene trygt kan brukes

Legemiddelverkets råd til leger og pasienter

På nåværende tidspunkt er det ikke grunnlag for å anbefale endring av behandlingen hos pasienter som behandles mot:

• høyt blodtrykk eller hjertesvikt med ACE-hemmere eller ARB (kaptopril, enalapril, lisinopril, perindopril, ramipril, losartan, kandesartan, valsartan, irbesartan)4

• diabetes med gliazoner (pioglitazon, rosiglitazon).

Det er ikke grunnlag for å anbefale endringer i legemiddelbruken hos pasienter som behandles med det betennelsesdempende legemiddelet ibuprofen.

Paracetamol er det foretrukne legemiddelet mot smerter og feber. Dette er trygt for pasienter i alle aldre og for gravide.

Legemiddelverket vil følge studier knyttet til disse problemstillingene tett, og oppdatere behandlingsråd ved behov.

NSAIDs, inkludert ibuprofen – og steroidbehandling

Legemidler som er smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende, slik som ikke-steroide antiinflammatoriske legemider (blant annet ibuprofen, ketoprofen, naproksen og diklofenak) og steroider, er kjent å kunne maskere tegn på forverring av infeksjon, blant annet virusinfeksjoner (særlig kjent for vannkopper hos barn). Det er ikke grunnlag for at pasienter som får langvarig (kronisk) behandling med NSAIDs eller steroider, skal endre sin behandling på grunn av fare for covid-19-infeksjon.

Les også:

• Ingen dokumentasjon viser at ibuprofen (Ibux) forverrer covid-19 sykdom
• EMA gives advice on the use of non-steroidal anti-inflammatories for COVID-19
• EMA advises continued use of medicines for hypertension, heart or kidney disease during COVID-19 pandemic

Referanser

1. Fang L et al.

   Are patients with hypertension and diabetes mellitus at increased risk for COVID-19 infection?

2. Jia H. Pulmonary

   Angiotensin-Converting Enzyme 2 (ACE2) and Inflammatory Lung Disease.

3. https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(20)31030-8/fulltext

4. Position Statement of the ESC Council on Hypertension on ACE-Inhibitors and Angiotensin Receptor Blockers

* Glitazoner (tiazolidindioner). Øvrige ATC-koder og legemidler i oversikten er ACE-hemmere og angiontensinreseptorblokkere (inkludert kombinasjoner).