Eldre har økt risiko for alvorlig sykdom dersom de blir smittet av covid-19 viruset. Derfor har Folkehelseinstituttet og Regjeringen bestemt at de aller eldste og beboere på sykehjem skal få tilbud om vaksinasjon først.
Hva vet vi om effekten av mRNA-vaksinene hos eldre over 85 år?
Det er foreløpig de to koronavaksinene, Comirnaty fra BioNTec/Pfizer og Spikevax (tidligere Covid-19 vaccine Moderna), som er aktuelle å bruke i Norge. Vaksinene er utviklet på mRNA-teknologi og har fått en midlertidig godkjenning i EU/EØS. Store studier har vist at vaksinene gir god beskyttelse. Vaksinene viste rundt 95 % beskyttelse mot covid-19-sykdom, og man fant god beskyttelse både i aldersgruppen 18-65 år og hos deltakerne som var over 65 år.
Men studiene som ligger til grunn for den midlertidige godkjenningen av vaksinene inkluderte svært få personer over 85 år. Vi vet derfor lite om hvordan beskyttelsen er hos de aller eldste. Siden effekten var nokså lik i alle aldersgruppene som var med i studiene, forutsetter man likevel at beskyttelsen hos eldre over 85 år vil være omtrent som for personer over 65 år (ekstrapolering).
Hva vet vi om bivirkninger hos eldre over 85 år?
Studiene som ligger til grunn for den midlertidige godkjenningen av vaksinen inkluderte svært få personer over 85 år. Vi vet derfor lite om hvordan eventuelle bivirkninger vil påvirke de aller eldste. Men vi antar at bivirkningene stort sett vil være de samme hos de eldste som hos dem over 65 år.
Ubehag de første dagene etter vaksinasjon er vanlig
De store kliniske studiene har vist at de fleste som får mRNA-vaksiner opplever ubehag noen dager etter vaksinasjon; som smerte på stikkstedet, slapphet, hodepine, muskel- og leddsmerter, kvalme og feber.
For de fleste er plagene bare ubehagelige, og går over i løpet av et par dager. Men vi kan ikke utelukke at slike relativt milde bivirkninger som slapphet, feber og kvalme kan medføre et mer alvorlig forløp hos sterkt svekkede pasienter.
Alvorlige allergiske reaksjoner
Ved bruk av tradisjonelle vaksiner ser man som hovedregel cirka én alvorlig allergisk reaksjon for hver million doser som blir satt. Erfaringene så langt tyder på at slike alvorlige allergiske reaksjoner forekommer oftere etter mRNA-vaksinene. Det er likevel svært sjeldent at dette forekommer (cirka én alvorlig allergisk reaksjon per 100 000 doser som blir satt). Håndtering av allergiske reaksjoner inngår i rutiner ved vaksinasjon og i opplæringen av personalet som vaksinerer.
Andre bivirkninger
I studiene så man noen flere tilfeller av muskelsvakhet på den ene siden av ansiktet (fascialis-parese) hos dem som fikk vaksine enn hos dem som fikk narrevaksine. Tallene er små og det er fortsatt usikkert om denne reaksjonen skyldtes vaksinen eller andre forhold.
Det er ikke mulig å utelukke at det kan avdekkes ukjente bivirkninger når vaksinene tas i bruk i store befolkningsgrupper. Myndighetene følger dette nøye.
Det er meldt om dødsfall blant sykehusbeboere som har fått vaksine
De store studiene inkluderte ikke pasienter med ustabil eller akutt sykdom – og hadde få deltakere over 85 år. Når vi nå vaksinerer de aller eldste og personer med alvorlige sykdommer, vil det skje dødsfall i tidsmessig sammenheng med vaksinasjon. At det oppstår dødsfall tett opp til vaksinering er forventet. På norske sykehjem og lignende institusjoner dør det gjennomsnittlig om lag 400 personer i uken.
Alle dødsfall som skjer i tidsmessig sammenheng med vaksinasjonen blir nøye vurdert. Vi kan ikke utelukke at bivirkninger i dagene etter vaksinasjon (som feber og kvalme) kan gi et mer alvorlig forløp og død hos sterkt svekkede pasienter.
Er det noen eldre og skrøpelige som ikke bør få vaksine?
Folkehelseinstituttet og Regjeringen har bestemt at gamle og syke skal få tilbud om vaksinasjon først. Hensikten er å hindre alvorlig sykdom og død. Selv om slike effekter foreløpig ikke er dokumentert hos de aller eldste (fordi få personer over 85 år deltok i studiene), er det grunn til å tro at vaksinene vil gi god beskyttelse mot covid-19 også hos de eldste.
Det er behandlende lege som etter en helhetsvurdering og i samråd med pasient og eventuelt pårørende må avgjøre om den enkelte pasienten bør få råd om å ta vaksinen.
To forhold må med i denne vurderingen. Det ene er hvilke leveutsikter pasienten har, da mange på sykehjem har kort leveutsikt. Det andre er at for noen av de mest skrøpelige eldre, kan vanlige bivirkninger etter vaksinasjon - som feber, uvelfølelse og dårlig matlyst, utløse et mer alvorlig sykdomsforløp.
Folkehelseinstituttet har gitt råd om dette i Vaksinasjonsveilederen
«For de aller fleste som er eldre og lever med skrøpelighet, vil eventuelle bivirkninger av vaksinen mer enn oppveies av redusert risiko for å bli alvorlig syk av covid-19. For dem med aller mest alvorlig skrøpelighet, kan imidlertid selv relativt milde vaksinebivirkninger få alvorlige konsekvenser. For dem som uansett har svært kort gjenstående levetid, kan gevinsten av vaksine være marginal eller irrelevant. For svært skrøpelige pasienter (f.eks. svarende til Clinical Frailty Scale 8 eller høyere) og terminalt syke pasienter, anbefales derfor en nøye avveiing av nytte versus ulempe ved vaksinering».