Modellen innebærer et Helseberedskapsråd ledet av Helse- og omsorgsdepartementet og seks utvalg for hvert av seks prioriterte risikoområder. Hensikten med utvalgene er å legge til rette for samvirke og koordinering i det forebyggende og operative beredskapsarbeidet.
Engasjement i utvalget
– Fra første møte i juni har utvalgets medlemmer vist stort engasjement for å bidra i dette viktige samarbeidet. Dette er avgjørende for at vi lykkes med å styrke beredskapen, sier Trygve Ottersen, leder av utvalget og påtroppende direktør i DMP.
Utvalget skal bidra til at norske aktører er best mulig forberedt til å sammen håndtere større hendelser og kriser, som påvirker forsyningssikkerheten av medisinske produkter.
I høst vil utvalget blant annet jobbe med utfordringsbildet for forsyningssikkerhet, målbildet for de neste årene, utvikling av prioriterte tiltak og virkemidler, og mekanismer for samordning mellom sentrale nasjonale aktører og samarbeid med EU.
Samarbeid nasjonalt og internasjonalt
Forsyningssikkerhet for medisinske produkter er viktig både til hverdags og ved ekstraordinære hendelser som pandemi, atomhendelser, konflikt og terror. I disse situasjonene vil etterspørselen etter kritiske legemidler kunne øke raskt. Forsyningen kan også være truet ved for eksempel svikt i den digitale infrastrukturen.
Medlemmer av utvalget vil være særlig opptatt av samspillet mellom sentrale aktører i og utenfor helsesektoren, inkludert helsemyndigheter, kommuner, sykehus og forsvaret.
– Siden private markedsaktører ikke er representert i utvalget er vi også i gang med etablere en privat-offentlig samarbeidsgruppe med representanter fra legemiddelindustri, apotek, grossister og medisinsk utstyr-bransjen. Dette samarbeidet sparkes i gang nå i november, sier Ottersen.
Utvalget og DMP skal også videreutvikle internasjonalt samarbeid. Det gjelder særlig Norges samarbeid med andre nordiske land og med EU.